Å være lykkelig, hva er egentlig ikke det? Jeg har ofte lurt på hva forskjellen på å være glad og å være lykkelig er. Kan man definere lykke? Er lykke noe man kan ta på? Noe man kan smake, lukte, berøre eller føle? Jeg tror kanskje det er alt det der.
Jeg synes også det er viktig å sette seg ned og tenke over hva som er bra i livene våre. Vi fokuserer altfor mye på det negative. Vi sutrer over at vi har det vondt når det egentlig er snakk om bagateller og vi glemmer alle de fine tingene i livet vårt som faktisk gjør det verdt å leve.
Jeg foreksempel blir alltid glad av å være sammen med faren min. Faren min er den eneste superhelten i verden for meg. Spiderman, Batman og alle dere andre superhelter i tettsittende latexdrakter – legg opp. Faren min har en egen evne til å få andre til å føle seg avslappet, satt pris på og glade.
Også blir jeg glad av å høre at kjæresten min snakker med hunden vår. Da får han så myk og kjærlig stemme som bare trenger seg gjennom hodet og inn i hjertet mitt. Er ikke det godt, når det stikker litt i hjertet fordi noe er fint i livet?
Jeg blir glad av venner, fine ord, av solstråler, av blomster (som jeg ikke trenger å vanne sjæl), av bilder, av gode gjerninger og positive mennesker. Det er mye annet jeg også kan ramse opp – men det får bli en annen gang.
Så jeg tror lykke er på mange måter noe man velger selv. Jeg vet iallfall at jeg kan være skikkelig sur og tverr om jeg går inn for det. Men det tror jeg er en spesiell evne vi jenter har fått.
Hva gjør deg glad, eventuelt lykkelig? Og vet du forskjellen?
Jeg anbefaler forresten filmen: “The Pursuit of Happyness”.
